Det menneskelige auditive systemet er et komplekst og veldig bra. En av dets mange fordelaktige egenskaper er evnen til å estimere rekkevidden og retningen av lydkilder – tenk på måten folk instinktivt snu når man hører en plutselig høy lyd. Et team av studenter har utnyttet denne medfødte muligheten til å produsere et spill med identifikasjon basert på ingenting annet enn lyd.

Spillet kjører på to FPGAS, som administrerer behandling og kommunikasjon som kreves. Chaser er gitt en skjerm som de kan se sin egen plassering og hans byttedyr. Målet har ingen visjon i det hele tatt, og trenger å stole på lydene i stereohodetelefonene for å oppdage plasseringen av Chaser og unngå dem så lenge som mulig.

Prosjektdokumentasjonen går i fantastisk detalj om detaljene i implementeringen. Spillet teller på bruken av hovedrelatert overføringsfunksjon – en funksjon relatert til hvordan øret plukker opp lyder i forhold til deres posisjon. Dette gjør at FPGA kan simulere chaserens fotspor, og mate lyden til målet som oppfatter chaserens posisjon rent av lyd.

Det er et veldig bra eksempel på en spillmekaniker som vi vil gjerne se videreutviklet. Konseptet med å prøve å finne en vei rundt ved å høre alene er en som vi tror har mye løfte.

Med rikelig med prosessorkraft under hetten er FPGAS et kjempefint valg for komplekse lydprosjekter. Et kjempefint prosjekt for å prøve kan dekodende MP3s.